Kontakt oss:

facebook   linkedin   google   mail

Handlekurven er tom

Huden - funksjon og struktur

i kategorien Verdt å vite

For å riktig ta vare på huden vår, bør vi kjenne først og fremst til hva huden består av og hvilken funksjon den har.

Huden er både kroppens mest synlige og største organ. Hudens overflate er hos en voksen person ca. 1,6 m2, veier ca. 3 kg og er således kroppens største organ.


Huden har flere funksjoner:

  •     Barrierefunksjon - å beskytte kroppen mot fysiske, kjemiske og mikrobiologiske skader
  •     Homeostase - å hindre at væske og salter fra kroppsvæskene tapes, siden alt liv i kroppens celler skjer i en væskefase
  •     Sanseorgan - å fange opp stimuli mot huden som fører enten til refleksbetingede reaksjoner (vi trekker til oss armen når vi brenner fingeren) eller endret atferd som beskytter mot skade (vi kler på oss når vi fryser)
  •     Kommunikasjonsorgan - kontaktflate med andre mennesker, f.eks. kan en pinlig situasjon føre til rødme i ansiktet og på halsen (økt blodgjennomstrømning), mens nervøsitet kan føre til klamme hender (svetting)

 hudens struktur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Huden er bygd opp av tre lag:

  • Overhuden (Epidermis)
  • Lærhuden (Dermis)
  • Underhuden (Subcutis)

 

Overhuden (epidermis)

Overhuden er det ytterste laget av huden, og utgjør ca. en tidel av hudens totale tykkelse. Tykkelsen varierer fra 0,3 til 1,5 mm (tykkeste på håndflatene og fotsålene).

Overhuden består av et flerlaget plateepitel, der cellene ligger tett inntil hverandre.

Overhuden fornyer seg kontinuerlig ved at de nederste cellene, basalcellene, stadig deler seg og derved skyver de eldre cellene utover. I øvre del av overhuden skjer det en programmert celledød som fører til at cellekjernene og andre cellestrukturer i overhudscellene blir borte.

Overflaten slites stadig av og erstattes av et nytt hornlag i en kontinuerlig prosess som sikrer at overflaten alltid er ny og slitesterk. Dette kalles forhorningsprosessen. Overhuden fornyes fullstendig på 3–4 uker.


Lærhuden (dermis)

Lærhuden utgjør mesteparten av huden og gir huden elastisitet og styrke. Den varierer i tykkelse på ulike hudområder fra 1,5 til 4 mm.

Lærhuden består av bindevev, bygd opp av fibrer, grunnsubstans og ulike celletyper. Fibrene i lærhuden er av to slag: kollagene fibrer og elastiske fibrer som danner et vev. De kollagene fibrene gir huden styrke, og de elastiske fibrene gir huden elastisitet.

Lærhuden er rikt forsynt med blodkar som er organisert i et overflatisk og et dyptliggende nettverk med tverrgående forbindelser (kommunikanter). Det er rikelig med nerveender og følelegemer, særlig i øvre del av lærhuden. Huden i ansiktet, på hendene, føttene, kjønnsorganene og brystvortene er mer følsom enn huden på andre deler av kroppen og er også supplert med spesialiserte følelegemer.


Underhuden (subcutis)

Underhuden  består av fett og bindevev. Mengden av fettvev avspeiler personens ernæringstilstand (overvekt, undervekt). Fettfordelingen påvirkes dessuten av kjønnshormoner, slik at kvinner og menn har ulik fordeling av fettet på kroppen. Underhuden har to typer kjertler: talgkjertler og svettekjertler. Begge disse kjertelstrukturene dannes av spesialiserte overhudsceller som vokser ned i huden i løpet av fosterlivet.

Talgkjertlene munner ut i øvre del av hårsekkene. Talgkjertlene stimuleres av androgener (mannlige kjønnshormoner) og er lite aktive inntil puberteten. Svettekjertlene består av lange rørformede strukturer som ligger som en kveil i underhudsfettet og med utførselsganger på hudens overflate. Tettheten av svettekjertler varierer fra ca. 60 per cm2 på ryggen til mer enn 600 per cm2 i fotsålene. I armhulene og lysken finnes det spesialiserte svettekjertler, såkalte apokrine svettekjertler, som blir aktive først ved puberteten.


Kilder:

Tor Langeland, Store medisinske leksikon

http://www.videncenterforallergi.dk